Den 12. mars 2025 viste data publisert av Marubeni Corporation at den totale aluminiumslageret i Japans tre største havner hadde falt til 313 400 tonn ved utgangen av februar 2025, en nedgang på 3,5 % fra forrige måned og et nytt lavpunkt siden september 2022. Blant dem har Yokohama havn en lagerbeholdning på 133 400 tonn (42,6 %), Nagoya havn har 163 000 tonn (52,0 %) og Osaka havn har 17 000 tonn (5,4 %). Disse dataene gjenspeiler at den globale forsyningskjeden for aluminium gjennomgår betydelige tilpasninger, med geopolitisk risiko og endringer i industriell etterspørsel som de viktigste driverne.
Hovedårsaken til nedgangen i japansk aluminiumslager er den uventede oppgangen i innenlandsk etterspørsel. Toyota, Honda og andre bilselskaper, som drar nytte av bølgen av elektrifisering innen bilindustrien, opplevde en økning på 28 % fra år til år i anskaffelser av karosserikomponenter i aluminium i februar 2025, og Tesla Model Ys markedsandel i Japan økte til 12 %, noe som ytterligere driver etterspørselen. I tillegg krever den japanske regjeringens «Green Industry Revitalization Plan» en økning på 40 % i bruken avaluminiumsmaterialeri byggebransjen innen 2027, og oppfordre byggefirmaer til å hamstre på forhånd.
For det andre gjennomgår den globale handelsflyten med aluminium en strukturell transformasjon. På grunn av muligheten for at USA innfører tollsatser på importert aluminium, akselererer japanske handelsmenn transporten av aluminium til sørøstasiatiske og europeiske markeder. Ifølge data fra Marubeni Corporation økte Japans aluminiumeksport til land som Vietnam og Thailand med 57 % fra januar til februar 2025 fra året før, mens markedsandelen i USA gikk ned fra 18 % i 2024 til 9 %. Denne «omveiseksport»-strategien har ført til kontinuerlig uttømming av lagerbeholdningen i japanske havner.
Den samtidige nedgangen i LME-aluminiumlageret (fallet til 142 000 tonn den 11. mars, det laveste nivået på nesten fem år) og fallet i den amerikanske dollarindeksen til 104,15 poeng (12. mars) har også dempet japanske importørers vilje til å fylle på lageret sitt. Japan Aluminum Association anslår at den nåværende importkostnaden har økt med 12 % sammenlignet med samme periode i 2024, mens den innenlandske spotprisen på aluminium bare har økt litt med 3 %. Den reduserte prisforskjellen har ført til at selskaper har en tendens til å forbruke lagerbeholdning og utsette anskaffelser.
På kort sikt, dersom lagerbeholdningen i japanske havner fortsetter å synke til under 100 000 tonn, kan det utløse et behov for påfyll av LME-asiatiske leveringslagre, og dermed støtte internasjonale aluminiumspriser. På mellomlang til lang sikt må imidlertid tre risikopunkter tas i betraktning: for det første kan justeringen av Indonesias eksportskattepolitikk for nikkelmalm påvirke produksjonskostnadene for elektrolytisk aluminium. For det andre kan den plutselige endringen i handelspolitikken før det amerikanske valget føre til en ny forstyrrelse av den globale forsyningskjeden for aluminium. For det tredje kan frigjøringshastigheten for Kinas produksjonskapasitet for elektrolytisk aluminium (forventes å øke med 4 millioner tonn innen 2025) lindre forsyningsmangelen.
Publisert: 18. mars 2025