Den nåværendealuminiumsindustrienhar gått inn i et nytt mønster av «tilbudsrigiditet + etterspørselsrobusthet», og prisøkningene støttes av solide fundamentale forhold. Morgan Stanley spår at aluminiumsprisene vil nå 3250 dollar/tonn i andre kvartal 2026, med kjernelogikken som dreier seg om de doble fordelene med tilbuds- og etterspørselsgap og makromiljø.
Tilbudssiden: Kapasitetsutvidelsen er begrenset, elastisiteten fortsetter å avta
Kinas produksjonskapasitet for elektrolytisk aluminium har nådd taket på 45 millioner tonn, med en driftskapasitet på 43,897 millioner tonn innen 2025 og en utnyttelsesgrad på 97,55 %, nesten full kapasitet, med bare rundt 1 million tonn nytt areal lagt til.
Veksten i produksjonskapasiteten i utlandet er svak, med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på bare 1,5 % fra 2025 til 2027. Europa fortsetter å redusere produksjonen på grunn av høye strømpriser, mens Nord-Amerika har begrenset ekspansjon på grunn av strømkonkurranse i AI-datasentre. Bare Indonesia og Midtøsten har en liten økning, men er begrenset av infrastruktur.
Grønn transformasjon og stigende strømkostnader har presset opp industriterskelen, økt andelen grønn strøm i Kina og implementert karbontariffer i EU, noe som ytterligere komprimerer leverommet for høykostnadsproduksjonskapasitet.
Etterspørselssiden: Fremvoksende felt får utbrudd, totalvolumet vokser jevnt
Den gjennomsnittlige årlige vekstraten for global etterspørsel etter aluminium er 2–3 %, og den forventes å nå 770–78 millioner tonn innen 2026. Fremvoksende felt som nye energikjøretøyer, solcellelagring og AI-datasentre har blitt de viktigste drivkreftene.
Økningen i penetrasjonsraten for nye energikjøretøy har drevet veksten i aluminiumsforbruket per kjøretøy (mer enn 30 % høyere enn for drivstoffkjøretøy), og den årlige økningen i installert solcellekapasitet på mer enn 20 % har støttet etterspørselen etter aluminium. Etterspørselen innen kraftanlegg og emballasje har jevnt og trutt fulgt etter.
Andelen direkte legering av aluminium med vann har økt til over 90 %, noe som reduserer tilgangen på aluminiumsbarrer på lager og forverrer den stramme markedssituasjonen.
Makro- og markedssignaler: flere positive resonanser
Forventningen om globale rentekutt er klar, og under trenden med en svekket amerikansk dollar har aluminiumspriser denominert i amerikanske dollar naturlig oppadgående støtte.
Investorers etterspørsel etter fysiske eiendeler øker, og ikke-jernholdige metaller, som et valg for å motvirke inflasjon og diversifisert aktivaallokering, tiltrekker seg kapitalinnstrømning.
Prisforholdet mellom kobber og aluminium er på toppen av det siste intervallet, og blir en viktig indikator for den påfølgende økningen i aluminiumsprisene.
Fremtidstrender i bransjen: Fremheving av strukturelle muligheter
Gapet mellom tilbud og etterspørsel øker gradvis, og Morgan Stanley spår at tilbudsknapphet vil manifestere seg fra 2026 og utover, med globale varelagre på historisk lave nivåer, noe som ytterligere forsterker prisvolatilitetens elastisitet.
Regional differensiering intensiveres, gapet mellom tilbud og etterspørsel i Kina øker år for år, og avhengigheten av import øker, noe som danner en handelsstrøm av «overskudd av aluminiumsbarrer fra utlandet → Kina».
Industriens overskudd er konsentrert i ledende bedrifter med grønne kraftressurser og energikostnadsfordeler, mens produksjonskapasiteten flyttes mot lavkostnadsregioner som Indonesia og Midtøsten, men fremgangen er saktere enn forventet.
Publiseringstid: 19. desember 2025